Forslagsstiller Styret v/Tove Karoline Knusten

Da styret i Norges Idrettsforbund høsten 2008 trakk sin søknad om vinter-OL, var hovedargumentet at første prioritet må være å bygge en idrettslig infrastruktur over hele landet, og ta igjen det store etterslepet man har på anlegg.

Troms Arbeiderparti mener idrettstyret nå må følge opp sitt vedtak, og vil understreke at etterslepet på idrettsanlegg ikke er blitt mindre siden 2008 – snarere tvert i mot. I svært mange av landets regioner er kapasiteten ved eksisterende idrettsanlegg sprengt, samtidig som ventetiden har økt når det gjelder å få realisert planlagte satsinger. Dette er en uholdbar situasjon, som går utover breddeidretten og samtidig hindrer idrettstalenter over det ganske land i å fullt ut realisere sitt potensial.

Troms Arbeiderparti ber styret i Norges Idrettsforbund prioritere arbeidet med å ta igjen det store etterslepet på idrettsanlegg over hele landet, i tråd med vedtaket fra 2008.

Uttalelse fra Representantskapsmøte til Troms AP 11-12. mai 2012 på Hamn i Senja

De som ikke holder seg til spillereglene vil bli bortvist. Så langt har Aker Seafood fått det gule kortet. Om de får det røde kortet er opp til dem, men fellesskapet vil ikke nøle med å gi dem det.

FD-KRONIKK
Kåre Simensen, Stortingsrepresentant (Ap)

Jeg vil i denne kronikken ta utgangspunkt i den dagsaktuelle debatten rundt leveringsplikten til Aker-trålerne som har dukket opp på ny. Et viktig spørsmål som må stilles; hvem eier trålerkvotene, storkapitalen eller fellesskapet? Svaret er i utgangspunktet enkelt; de tilhører fellesskapet. Og dermed burde debatten ha vært avsluttet for lengst. Men det er den dessverre ikke.

Det debatten er et «godt eksempel» på, er at kampen og kontrollen til våre naturgitte ressurser kan bli vanskeligere enn vi hadde trodd. Vi ser at storkapitalen posisjoner seg, og at utsiktene til «varige» arbeidsplasser gjør det enklere å gi dem innpass. Det er også forhistorien til at Aker Seafoods i dag er i den posisjon de er. Løftet om varige arbeidsplasser ble for attraktivt. I dag sitter lokalsamfunn langs kysten igjen med nesten ingenting, mens storkapitalen opptrer som om de eier fellesskapets ressurser i havet. Noe de ikke gjør. Dagens situasjon er resultatet av at politiske partier på høyresiden mener, og fortsatt mener, at ved å slippe markedskreftene løs, så vil vi det gå oss vel og vi får leve vel i landet. Virkeligheten er dessverre ikke slik. Kapitalkreftene må holdes i ørene. Slippes de løs vil bunnlinja i selskapet gå foran det samfunnsansvaret de har ved å få tilgang til nasjonale ressurser eid av fellesskapet.

Samspillet politikk / kapital og tilgang til nasjonale ressurser er viktig. Politikken legger rammebetingelsene, og kapitalen følger disse. Men når kapitalen utfordrer politikken og rammebetingelsene, slik vi ser det skje i denne saken om trålkonsesjonene, må fellesskapet si fra og det gjør de. Det enkle – men tydelige budskapet er at hvis Aker Seafoods ikke overholder plikten om å levere fisken til anlegg i Finnmark, må trålkonsesjonene tas ifra dem. Vi som politikere på alle nivå, har mottatt dette budskapet og arbeider intenst inn mot regjering for at dette blir en realitet. Som politiker har det denne saken, men også andre eksempler, vist at det er svært viktig å være tydelig når rammebetingelsene for eksklusiv rett til våre felles ressurser gis. Innenfor olje- og gassektoren har det vært et ufravikelig krav om at drift av drivverdige funn skal gi lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger. Så langt har etableringene i Snøhvit og Goliat vist at tydelige politiske føringer har blitt fulgt opp av selskapene.

Det å bo i et ressursrikt fylke som Finnmark er kjempespennende. Det skaper optimisme og tro på framtiden. Befolkningsøkningen i fylket er et godt eksempel på dette. Men det er også utfordrende for lokalsamfunnene; hvilke hensyn skal tas når utsiktene til nye spennende arbeidsplasser blinker i det fjerne? I Kvalsund sa kommunestyret JA til gruvedrift i Repparfjorden, men blir møtt et NEI fra dem som ønsker at gruvedrift ikke skal gå på bekostning av miljøet. Hvilken stemme skal vektlegges? Hensynet til nye arbeidsplasser eller vern av Repparfjorden? Viktige hensyn begge to.

I Kautokeino sa kommunestyret NEI til gruvedrift til fordel for en viktig næring som reindriften representerer. I ettertid ser vi at selskapet som ønsker å lete etter gull i Biddjovagge er villig til å endre sine planer slik at ulempene overfor reindriftsnæringen blir minst mulig. Og ifølge signaler fra reindrifta, så er de villig til å se på gruveplanene med litt andre øyne.

Alle disse eksemplene viser at man ikke ukritisk må slippe storkapitalen til, det skal og må stilles krav fra lokalsamfunnet når det er snakk om tilgang til lokale ressurser. De samme kravene må komme fra nasjonale myndigheter når vi snakker om tilgang på nasjonale ressurser. Jeg mener at både Kvalsund og Kautokeino kommunestyrer skal ha respekt for sine vedtak.

I Finnmark møter vi alle disse utfordringene. De som ikke holder seg til spillereglene vil bli bortvist. Så langt har Aker Seafood fått det gule kortet. Om de får det røde kortet er opp til dem, men fellesskapet vil ikke nøle med å gi dem det.

I dag feirer vi 17. mai for 198 gang. Grunnlovsdagen er viktig for Norge og denne dagen markerer på mange måter demokratiet i Norge. Finnmark Arbeiderpartiet vil ønsker alle en riktig god feiring av dagen og det norske demokratiet.

Av Tom Mortensen, tidligere økonomisjef i Findus/Nestle- og Aker-systemet inkl. Hammerfest Industrifiske

Stortingsrepresentant Kåre Simensen (A) belyser i en utmerket kronikk forholdet mellom naturressurser og lokale interesser. Han slår fast at også fiskeressursene eies av fellesskapet som forvaltes gjennom Staten.

Oljeressursene er en tilsvarende nasjonal ressurs som forvaltes ut fra nasjonale interesser. Samtidig erkjennes at oljeindustrien ikke like lett kan desentraliseres som i tilfelle Melkøya. Man har i stedet valgt en modell med høy beskatning som tilfaller felleskapet. På toppen av en oljeskatt på 78 prosent, kan Staten delta gjennom sitt finansielle selskap Petero som mottar utbytte på linje med andre oljeselskap. På Island som ikke har olje, har man i en tid diskutert muligheten for å innføre en ressursavgift i fiskeriene for å bygge opp et «fiskefond» i likhet med oljefondet i Norge. Det kan også bli situasjonen i Norge dersom fiskefartøyer helt fristilles fra et lokalt samfunnsansvar.

Innen torskefiskeriene har kvotene vært fordelt ut fra distriktspolitiske hensyn. Om lag 2/3 har vært tildelt kystflåten og resten til trålerflåten som i høy grad har vært bundet opp mot lokale fiskeindustrianlegg. I Hammerfest har kapitaleiere og kommunen arbeidet aktivt for å bygge opp en fiskeindustri og en trålerflåte helt fra starten av Hammerfest Industrifiske på 60-tallet.

Da Norway Seafoods (Røkke) kjøpte opp virksomheten i Hammerfest i 2000, søkte de også om å få overta konsesjonen som var tildelt Hammerfest Industrifiske. Dette var gjenstand for konsesjonsbehandling. Konsesjonsutvalget avslo dette med 5- mot 4 stemmer. Det samme gjorde Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark gikk imidlertid inn for å innvilge søknaden under forutsetning av drift og administrasjon av fartøyene med vilkår ble knyttet til Hammerfest.

Saken ble endelig avgjort av Fiskeridepartementet som la til grunn at et enstemmig formannskap i Hammerfest hadde anbefalt søknaden og at samfunnsmessige hensyn tilsa at man kunne dispensere fra deltakerlovens bestemmelse om at bare aktive fiskere skal kunne eie fiskefartøyer. Samtykket ble gitt på følgende vilkår:

1. Årlig rapporteringsplikt til Fiskeridirektoratets regiondirektør om planer og drift
2. All fangst skal landes ved Norway Seafoods anlegg i Hammerfest. Dersom dette ikke har tilstrekkelig mottakskapasitet, kan fangstene leveres til andre anlegg i Vest-Finnmark.
3. All fangst skal skje ubearbeidet for foredling ved landanlegg.
4. A/S Hammerfest Industrifiske skal være registrert med forretningsadresse i Hammerfest og fartøyene skal være registrert i og drives fra kommunen.

Det heter videre i Fiskeridepartementets brev av 29. januar 2001 at ved brudd på bestemmelsene, kan konsesjonen trekkes tilbake. Videre er rederiets konsesjon knyttet til den bestemte industrivirksomheten og vil ikke bli tillatt skilt fra denne. Ved eventuell nedbygging av industrivirksomheten ved Norway Seafoods anlegg i Hammerfest, vil ervervstillatelsen og trålkonsesjonen kunne bli trukket tilbake.

Fiskeridepartementet er derfor på trygg juridisk grunn ved å trekke inn trålkonsesjonene ved nedlegging av industrivirksomheten i Hammerfest

Statskanalens TV hadde sendt en godt oppdatert ung dame på syttendemai-reportasje til Alta i dag.
Vi noterte oss følgende briljante observasjon:

“Her er ikke bare nordmenn som feirer syttende mai, men også samer.”

Sistnevnte kommet til bygds for anledningen, fra lavvo’ene inne på vidda, formoder jeg.

Jeg synes det går litt over stokk og stein disse kravene fra bondelagene. Hvor viktig er egentlig all sjølprodusert mat for oss nordmenn? Det er alt for mange små gårdsbruk rundt omkring synes jeg, og alle skal ha sitt. Hvis det er så dårlig lønnsomhet som enkelte hevder, så er det vel bare og legge ned. Det skjer jo overalt ellers i samfunnet.

Ordfører i Tana kommune er svært bekymret for utviklingen innenfor landbruket i kommunen.

Siden 1999 er antall gårdsbruk i Tana blitt halvert, antall sau er halvert, antall kyr er gått ned fra 849 til 656 (-22%) og med omtrent samme utvikling innenfor storfe. Jordbruksarealet er omtrent på samme nivå, men også her ser man en negativ utvikling mot leide jordbruksarealer framfor eide arealer som følge av nedlagte bruk.

Ordfører i Tana støtter Tana bondelags sin kamp for bedre rammebetingelser. Fra venstre: Leder Tana bondelag Laila Kristin Hagalid Berntsen, Truls Halvari, Sven Anderssen og ordfører Frank M. Ingilæ

I forbindelse med regjeringens nylige fremlagte stortingsmelding om landbruket så slås det ettertrykkelig fast at man skal øke matproduksjonen med 20% i løpet av 20 år. Dette for å holde tritt med befolkningsveksten og for å sikre matvareberedskapen i Norge.

Tilbudet til bøndene i årets landbruksoppgjør vil etter min mening medføre det motsatte, nemlig en fortsatt nedbygging av antall bruk og redusert norsk matproduksjon. Dessuten erfarer vi i vår kommune at det er svært vanskelig for unge å starte eller oppgradere eksisterende gårdsbruk som følge av dårlig økonomi. Det er trist å se ungdom som har sterkt ønske om å etablere seg, ikke har mulighet for å realisere sine drømmer.

Grunnen til dette er selvfølgelig den totale økonomien for bonden. Man har rett og slett ikke mulighet til å realisere investeringer med inntektene som gårdsbruket vil gi.

For Tana kommune spesielt er dette dramatisk, da vi er svært avhengig av å ha et livskraftig landbruk som utgjør en vesentlig del av sysselsettingen hos oss. Sviktende nyrekruttering til landbruket vil i tillegg om noen år kunne svekke grunnlaget for andre arbeidsplasser i kommunen. Eksempelvis; Tine Tana, Felleskjøp, transportnæringen, veterinær, verksted etc.

Om utviklingen i landbruket fortsetter slik den har gjort de siste 20 årene, så vil kommunen om noen få år ikke ha landbruk av betydning og en fare for kollaps i servicenæringene og den lokale næringsmiddelindustrien.

For å motvirke denne utviklingen må økonomien bedres betydelig for landbruksnæringen.

Ordfører i Tana vil be regjeringen sørge for et skikkelig løft i årets landbruksoppgjør slik at målsettingen i stortingsmeldingen om å øke matproduksjonen kan nås.

Frank Martin Ingilæ
Sátnejoðiheaddji – Ordfører
Deanu gielda – Tana kommune

KVENSK INSTITUTT: Uuet laulut -felleskonsert blir arrangert 20. mai kl. 14 på Lakselv kultursal. Ungdommer fra Storfjord, Porsanger, Kåfjord, Tromsø, Karasjok og Karigasniemi i Finland deltar på konserten. Velkommen!

Uuet laulut – Ođđa lávlagat – Nye sanger er et musikkprosjekt for og med ungdom som ønsker å synge på kvensk, samisk og finsk. Prosjektet er samarbeidsprosjekt mellom Kainun institutti – Kvensk institutt og kulturskoler i Nord-Norge. Målet med prosjektet er å synliggjøre og styrke minoritetsspråkenes stilling på kulturskoler og i lokalsamfunn, og skape nye kulturelle arenaer for ungdom.

Deltakere:

• Kåfjord: Sara Maria Maliniemi Lindbach og Maria Lyngmo Seppälä
• Storfjord: Karoline Karlsen, Julia Bjørklund, Pia Kuivila, Patrik Kuivila, Ole-Thomas Johansen, Morten Henriksen og Isak Engstad.
• Karasjok: Aili Kathrine Wergeland Teigmo, Lásse Ánte Gaino Gaup, Peter Guttorm og Marit Hildur Stueng.
• Karigasniemi: Laura Pieski, Pinja Pieski, Mira Pohjanrinne, Christer Rasmus og Aleksi Länsman.
• Porsanger: Julie Slåttedal, Anne Laila Sommerseth, Isabella Nikoma, Liss Iren Utsi, Cathrine Utsi, Gard Skanke, Martin Nilsen, Synne Larsen, Olav Skanke og Daniel Rasmussen.

For mer info.:

Kaisa Maliniemi
Prosjektleder, Kvensk institutt
Kaisa.Maliniemi@kvenskinstitutt.no
Tel. +47 465 48 928

KVENKULTURSENTER.NO: Visste du, at når minoritetsnavn forsvant fra kart og offentlig bruk, så var det ikke bare et resultat av ei «naturlig utvikling», men også på grunn av den rådende minoritetspolitikken.

I dag er klimaet for minoritene mye mildere, og kvenske stedsnavn kan igjen tas i bruk i offenlige sammenhenger, på kart og ved skilting. Vi har også fått en Kvensk stedsnavn database. Kvenske og samiske stedsnavn er skatter som forteller mye om oss selv, naturen og historien. Vi ønsker ikke at disse skattene skal være gjemt i dokumenter? Nå er det mye opp til oss selv og våre politikere å synliggjøre de tradisjonelle stedsnavn i praksis landsdelen.

LES HELE SAKEN HER!

Regjeringen har fått et stort økonomisk handlingsrom i revidert budsjett, men evner ikke å ta viktige beslutninger for å investere for fremtiden, sier FrPs Ketil Solvik-Olsen.

I regjeringens forslag til revidert budsjett kommer det frem at skatteinntektene har økt med 5 milliarder kroner og at inntektene fra oljesektoren har økt med 27 milliarder kroner.

Med 32 milliarder kroner i økte inntekter for staten er det rom for å investere mer for fremtiden, sier Solvik-Olsen. Han er finanspolitisk talsmann i FrP.

Samtidig som økonomien går godt har regjeringen nylig vedtatt veiprosjeketet Ryfast i Rogaland. Der skal bilistene betale 9,9 milliarder kroner i bompenger for en vei som koster 4,8 milliarder kroner å bygge.

- Hadde regjeringen valgt å investere mer i fremtiden ville Norge spart 5,1 milliarder kroner i rente- og administrasjonskostnader bare på dette prosjektet. Det er ingen mening i å sette stadig flere milliarder kroner i oljefondet samtidig som vi låner inn penger fra utlandet for å bygge veier.

- Regjeringens kortsiktige profil understrekes ved at den har valgt å utsette investeringen i Nødnettet. 1,3 milliarder flyttes vekk fra investeringsprosjektet og fases inn i statsbudsjettets øvrige utgifter.

- Nødnettet er viktig for beredskapen i Norge. Prosessen startet i 2004, men skal nå ikke ferdigstilles før i 2015. Det er illustrerende for regjeringens investeringsfrykt, mener Solvik-Olsen.

Samtidig som regjeringen avviser å finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur utenfor statsbudsjettet, legger den i revidert opp til å finansiere to såkornfond utenfor statsbudsjettet.

- Regjeringen har dermed i praksis to kraner ut av oljefondet: Én til utgifter innenfor handlingsregelen, og én til utgifter utenfor. Det vil også FrP ha, men vi vil finansiere samfunnsøkonomiske lønnsomme vei- og jernbaneinvesteringer gjennom Avinor-modellen, der landets flyplasser finansieres på utsiden av statsbudsjettet.

Frykter for arbeidslinjen
FrP er bekymret for at det kuttes i bevilgningene til arbeidsavklaringspenger, og at årsaken er at flere blir uføre og pensjonerer seg tidlig.

- Dette er tegn på at det ikke går rett vei i sysselsettingspolitikken. Vi er nødt til å få flere i arbeid og færre på trygd. Da må bevilgningene til arbeidsavklaringspenger holdes oppe, og tiltakene være tilpasset målet om flere i arbeid, sier Ketil Solvik-Olsen.

Færre omsorgsboliger
FrP er også bekymret for at det vil bli bygget færre omsorgsboliger, siden regjeringen legger opp til å kutte 151 millioner kroner til investeringer til dette.

- Stoltenberg beveger seg stadig lenger unna løftet om 12000 nye omsorgs- og sykehjemsplasser. Det er en dårlig nyhet for landets eldre og pleietrengende.

Et enstemmig Troms AP gjorde følgende vedtak på representantskapsmøtet 13.mai 2012 :

SAMISK KLASSE I VIDEREGÅENDE SKOLE

Troms Arbeiderparti ber fylkestingsgruppa og fylkesrådet om å sette i gang en utredning med sikte på å opprette en samisk klasse innenfor studiespesialisering på videregående nivå i Tromsø høsten 2013.

Tiltaket må ses i et langsiktig perspektiv hvor Troms fylkeskommune må ta et større medansvar for at det utdannes fagpersonell med samisk språkkompetanse.
Det er stor mangel på personell med samisk språkkompetanse i tilnærmet alle yrkesgrupper. Eksempelvis har vi stor mangel på samisklærere og lærebokforfattere, samt samiskspråklig personell innenfor helse- og omsorgssektoren, politiet og kriminal omsorgen.

På landsbasis er det omlag 430 elever som har samisk som første- eller andrespråk på videregående nivå i dag. Det finnes to statlige samiske videregående skoler, en i Karasjok og en i Kautokeino hvor undervisningen i all hovedsak foregår på samisk. Utover tilbudet på disse to skolene er det kun 110 elever i Norge som får opplæring i samisk som førstespråk på videregående nivå.
Antallet elever i grunnskolen og antall skoler i Troms som tilbyr samisk undervisning er økende. Samtidig ser vi at mange velger bort samisk i løpet av skoleløpet. Det er grunn til å tro at langt flere ville valgt samisk på videregående nivå dersom det fantes en egen klasse for denne opplæringen.
En egen samisk klasse vil være viktig i utviklingen av et helhetlig samisk opplæringsløp I Troms.

Forslagsstiller Gaisi Samepolitiske forum

Fiskeridepartementet har konkludert med at Aker Seafood ikke har brutt leveringsplikten. Det er heller ikke foretatt brudd på foredlingsplikten.
Dette er nok helt sikkert riktig for hvis ikke ville det fått konsekvenser for både trålere og fiskeindustrianlegg slik departementet har forsikret mange lokalpolitikere om at vil skje.

Det som opprører meg er at det fremdeles snakkes om leveringsplikten som mange av Akers trålere er pålagt.
Aker mener den er en begrensende faktor for effektiv drift, og myndighetene ser ut til å være fornøyd med at de opprettholder det som en gang var et tiltak for å sikre aktivitet i fiskeindustrien i mange små kystkommuner, og derigjennom “lys i husan” i de samme kommunene.

Jeg kan ikke forstå hvorfor Aker ser på dette som et problem.
Leveringsplikten er gjennom flere omganger redusert til en tilbudsplikt. Trålerne er forpliktet til å TILBY fangsten sin til de kommuner, steder eller anlegg der de tidligere måtte LEVERE fangsten.
Tilbudsplikten kan ikke være større utfordring for Aker enn det ville være for kolonialbutikken i Berlevåg hvis den var forpliktet til å tilby varene sine til alle innbyggerne i kommunen.

At foredlingsplikten ikke er brutt sier seg selv. Hva skal brytes når det ikke landes fisk som foredlingsplikten er knyttet opp mot.

Fiskeindustrien i Finnmark, som har rykte på seg for å være vanskelig å omstille har greid å omstille seg, og skape lønnsomme bedrifter ved å satse på Finnmarkskystens naturgitte fortrinn. Vi har tilgang på ferskt råstoff av en førsteklasses kvalitet så godt som året rundt, og ingen kan tilby ferske fiskeprodukter slik vi kan.
Dette ønsker regjeringen å satse på gjennom sin ferskfiskstrategi. Men det ser ut til at ferskfiskstrategien kun gjelder kystflåten. Trålerne har jo fjernet seg helt fra denne tenkingen.

Hvorfor har ferskfisktrålere fått legge om driften til innfrysing?
Den kan tilbys til et langt større marked, men hva med hensikten med å gi trålkvoter da de en gang ble gitt?

Fisk som kunne vært fisket av den kystnære flåten, og blitt levert daglig til anlegg på land, går fra norske farvann ut til markedene i frossen tilstand uten å se norsk land.
Trålkvotene kunne skapt mye aktivitet i mange samfunn på kysten. Flere båter, flere fiskere, flere fiskeindustriarbeidere. Økt aktivitet på alle nivå i kystkommunene.

Hva er ønsket politikk? Fiskeripolitikk, distriktspolitikk, næringspolitikk, utenrikspolitikk, nordområdepolitikk???

Janne Andreassen
Berlevåg

Formålet med besøket var å få sett den nye utstillingen om norsk deltagelse i internasjonale operasjoner. Det er noen år siden sist jeg var på Forsvarsmuseet så det ble til at jeg kikket innom også andre deler av museet. Jeg fant flere gjenstander som jeg kunne relatere til WW II og Finnmark, enda jeg ikke gikk særlig nøye igjennom etterretningsdelen. Der var det mye fra fylket i nord, men tiden strakk ikke til denne gang.
For å friste besøkende til å ta en tur innom Forsvarsmuseet legger jeg ut noen bilder – det er nok andre som er bedre kvalifisert enn meg til å gi detaljerte kommentarer til bildene, men slik blir det altså fremstiilt i hovedstaden,

Foto:astridw

Begrepet “politikerforakt” begynner så smått å få et nytt innhold: Det betegner den åpenbare forakten politikerne føler for folket.

Snart er det tid for den store valgkampen igjen. Partiene er godt i gang med å lage lister over aktuelle kandidater til neste års stortingsvalg. Stortingsvalget 2013 blir definitivt spennende. Kommer vi til å slå den lave valgdeltakelsen fra forrige gang eller ikke?

Spørsmålet stilles i lys av den måten litt for mange av dagens politikere opptrer på. Det er definitivt mange lømler der ute som sitter med mye makt og, jeg skulle til å si autoritet, men det det sistnevnte kan vel diskuteres. Autoritet inneholder nemlig en dæsj legitimitet som makt mangler. Og legitimitet er grunnlaget for all politisk makt, dersom makten skal bunne ut i en folkelig anerkjennelse.

En lømmel er i følge wikipedia definert som en person som driver generelt mye gjøn, og har en over gjennomsnittlig dårlig oppførsel. Og når jeg kaller mange av dagens politikere for lømler, så er det fordi vi forventer at de viser respekt for landets innbyggere. Slik er det ikke alltid. Mange politikere er som gamle bildekk. De er så nedslitte at de utgjør en fare for sikkerheten.

Vi kan bare ønske våre politikere lykke til på ferden i disse dagene før valget. Den ene etter den andre politikeren blir tatt med buksa nede. Så mange folkevalgte er nå så ofte ute i hardt vær, at det nesten begynner å bli en klisjè. Om det er på nasjonalt eller lokalt nivå disse politikerne turer fram i eget tempo, spiller visst ingen rolle.

Den ene etter den andre politiske skandalen har rullet opp i senere tid. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og barne – og likestillingsminister Audun Lybakken(SV) er de to siste som er anklaget for kameraderi og korrupsjon i en lang rekke av statsråder og politikere som har rotet det til og kjørt seg fast den siste stortingsperioden.

I forrige uke avdekket den samiske avisa Sagat at et formannskapsmedlem i Karasjok valgte kona til betalt verv. I går trakk Njål Føsker (Ap) seg som fylkesrådsleder i Hedmark. Føsker ble tredjemann ut av fylkeskommunen etter en sak hvor det ble gitt garanti for store pengebeløp uten at man hadde fullmakt til det.

Det er slett ikke sikkert at disse begivenhetene, som strekker seg over det ganske land, skremmer bort velgerne, tvert i mot kan det hende at folk blir så provosert at de faktisk skjønner at det er på tide å skifte ut noen av disse foraktfulle politikerne våre, akkurat slik som mange finner ut at det er på tide å skifte de gamle dekkene på bilen.

Det er merkelig at mer enn hver fjerde nordmann velger å sitte hjemme, når vi vet at dersom et demokrati skal fungere, så kreves det at mange deltar. Helst alle. I enkelte kommuner sitter faktisk hver andre nordmann hjemme på valgdagen. Kanskje de strikker eller skreller peanøtter. Eller kanskje er dekkene på bilen punktert så de ikke kommer seg fram til valglokalet? Det er ikke så greit å si hva som er den egentlig årsaken, men jeg har en teori som jeg skal komme tilbake til.

Lebesby kommune i Finnmark hadde bare 53.2 % valgdeltakelse ved forrige kommunevalg. Det var landets dårligste oppmøte ved valgurnene. Ordfører Stine Akselsen (Ap) prøvde å forklare fenomenet i lokalavisa, og mente at det kunne være fordi politikerne i kommunen var så enige. Og at det var sånn en politisk ro i kommunen. Folk hadde det så godt.

Da er det bare å tute og kjøre videre. Med eller uten gamle bildekk. Så kan man la tiden vise hvor langt den demokratiske ferden går før man møter fjellveggen, i den lille kommunen hvor om lag halvparten altså ikke klarte å slite seg ut av den deilige sofakroken sin, på valgdagen.

Jeg vil likevel påstå at noe er riv ruskende galt. Er det ikke jobben til politikere å være uenige? En politikers jobb er nettopp å krangle. Hvis det er enighet om alt, så har vi streng tatt ikke behov for politikere.

Hvis man ser på maktfordelinga i den omtalte kommunen, så er det noen ganske få som sitter på toppen og bestemmer. Arbeiderpartiet står sterkt og har gjort det i alle år. Da den tidligere populære ordføreren, Harald Larsen (Ap) gikk av, trådte han rett inn i stillingen som rådmann. En rådmann har fullmakt til å skrive innstillinger og i Lebesby glir nesten alle innstillinger gjennom den folkevalgte forsamlingen uten diskusjon. Enstemmig vedtatt. Et lite dykk inn i møteprotokollene viser at kommunestyret er enig om så å si alt.

Når man da vet at det kun var to alternativ å velge mellom ved siste kommunevalg, så skal det ikke mye hjernekapasitet til for å konkludere med at det nesten ikke har noen hensikt å stemme i en slik kommune. For uansett om man stemmer på det ene eller det andre partiet, så er de så enige, så enige. Det spiller faktisk ingen rolle. Innstillingene går gjennom enten det er rådmann som har utformet den, eller om det er formannskapet eller andre etatsledere. Noen har dermed mye makt. Farlig mye makt.

Kanskje er de folkevalgte noen nikkedukker uten egne meninger. Kanskje er de redd for å skille seg ut eller for å gjøre seg upopulær? Det kan jo også fort føre til spekulasjoner om at der foregår hestehandler, bestikkelser, kameraderi og korrupsjon, som gjør at disse få personene på toppen alltid får viljen sin gjennom. Vi kan bare løfte blikket over til andre siden av grensa i øst for å se enda flere grove eksempler på det. Det er ikke godt å si, men det bør være hevet over enhver tvil at et slik styre er en trussel mot et reelt demokrati.

Jeg kan i alle fall konkludere med at dersom de tidligere nevnte statsrådene og den norske regjerning er forbilder for våre lokalpolitikere, så er det slett ikke så rart at ting blir som de blir. Og det er heller ikke så rart at vi sliter med politikerforakt på både den ene og den andre måten.

Det viktigste må være at folket ikke bruker dette som en unnskyldning til å sitte hjemme og la være å bruke stemmeretten. Å la denne kulturen få bre om seg, slå rot og lage ett edderkoppnett som er umulig å vikle seg ut av til slutt, må stoppes før det er for sent.

La det komme noe positivt ut av denne politikerforakten, bli provosert, bli forbanna og sørg for å få skiftet ut gamle bildekk før det er for sent!

Ordningen, som tidligere var benevnt Samisk Utviklingsfond, har de siste årene omfattet hele eller deler av 26 kommuner fra Hamarøy og nordover. Både erfaringer opp gjennom årene og evalueringer som er gjort underveis, viser at ordningen har stor betydning for næringsutviklingen i kommunene og at den særlig treffer meget godt for småbedrifter og enkeltmannsforetak som ikke så lett kan oppnå etablerings- eller investeringsstøtte andre steder. Småskalaproduksjon, primærnæringene, kulturnæringer og reiseliv er egne satsingsområder.
5 kommuner i Troms har gjennom de siste år henvendt seg til Sametinget for å komme inn under ordningen.
I forbindelse med behandlingen av Sametingets reviderte budsjett 2012 foreslås det nå at kommunene Nordreisa, Skjervøy, Karlsøy, Balsfjord og Salangen skal tas inn i virkeområdet.
- Det er gledelig at en lang ventetid nå er over. Vi håper på et fruktbart samarbeid på veien videre, og ønsker de nye kommunene velkommen inn i virkeområdet, sier parlamentarisk leder i Arbeiderpartiets sametingsgruppe Willy Ørnebakk